Kommentarer som sårer.. kommentarer som fortsatt sitter sterkt i minnet..
Jeg satt i går å så på Debatten på NRK. Vanligvis følger jeg ikke noe særlig med på slike programmer, men programmet gikk i bakgrunnen av det jeg holdt på med, så jeg hørte på det sånn i skumringen. You follow? Uansett så merket jeg at interessen fanget meg, ikke akkurat det de sa, men om temaet "kropp", og det å føle at man blir sett på som annerledes. Og det satt meg igjen på andre tanker. Mine tanker, mine tanker om meg og kroppen min. Eller ikke akkurat kroppen, men om tankene bak; følelsene om å kontrollere følelsene ved å bruke kroppen som et kontrollbehov. Kontrollere følelsene ved å styre matinntaket.
"Nei, så flott du er blitt etter at du har gått ned i vekt", "Åh, så tynn du er. Er du syk?", "Du var finere før, da du var litt tynnere", "Du burde kanskje spise litt sunnere slik at du blir litt tynnere". Alle disse unødvendige kommentarene som sitter igjen i minnet. Sitter og ruger i minnet. Sårende. Disse kommentarene som ikke var ment for å såre, men som ruger i minnet og som var sårende å høre. Det spiller ingen rolle om jeg er for tynn eller for stor. Slike kommentarer er sårende uansett. De får meg til å føle meg annerledes. "Jeg har ikke kontroll, jeg blir lagt merke til på en måte jeg ikke vil bli lagt merke til. Jeg må få kontrollen over meg selv. Jeg må bruke maten til å få kontroll. Blir ned/opp i vekt blir jeg også normal. Da slipper jeg å høre slike ting. Da blir alt bra, da blir alt perfekt. Da blir jeg lykkelig".

Det jeg kanskje sitter igjen med nå, er tanken om at jeg aldri har følt meg bra nok. Enten er jeg for stor eller så er jeg for tynn. Og akkurat det er så utrolig merkelig. Det er så merkelig at jeg aldri kan føle at jeg passer inn. Føler aldri at jeg er perfekt. Blir alltid lagt merke til. Alltid slike unødvendige kommentarer som skal bestemme hvordan jeg er.
Men så er det jo ikke slik at jeg er bare den du ser. Jeg er så jævlig perfekt.. Det er i alle fall det du tror.. Fordi jeg har det ikke bedre om jeg er for tynn eller for stor. Jeg er meg uansett hvordan jeg ser ut. På utsiden. Men hvorfor er det sånn at jeg føler meg ubekvem om du kommenterer hvordan jeg ser ut da? Er det fordi jeg tror at jeg er mer "normal" om jeg kan passe mer inn i verden? Men hva er så det igjen å være normal; Er det i grunn noen som er normale? Nei, jeg må huske å minne meg selv på at det er ingenting som heter å være normal. Det er ingen som kan være perfekt. Viktigst av alt må jeg huske på at jeg IKKE trenger å passe inn i verden. Fordi det er verden som skal passe etter hvordan jeg har det ;) Det er mitt liv, det er jeg som kan bestemme hvordan jeg vil ha det. Og det er mine valg som er viktige. Ikke hva alle andre mener og tror. Dessuten må jeg blir mye, mye flinkere til å gi blaffen i hva andre måtte mene. Jeg må huske å minne meg selv på at andre faktisk ikke tenker så mye på det de ser av meg. Andre har faktisk nok med seg selv de også.

Så det handler jo ikke om hvordan kroppen ser ut. Det handler om mine innerste tanker og følelser. Maten er jo bare et kontrollbehov for å kontrollere tankene. Det er enklere å kontrollere matinntaket enn "alt annet", fordi maten er noe konkret kontrollerbart. Mens følelsene ikke er det. Følelser; ja det er det som det handler om. Og akkurat dette vet jo alle de som sliter med en spiseforstyrrelse.
Og i dag opplevde jeg for første gang å bli satt ut bare ved at noen rørte ved kroppen min. Jeg er opp igjennom årene vant med at en behandler tar på meg (psykomotoriker, fysioterapeaut) så det var ikke derfor. Jeg begynte å grine når min behandler tok på meg. Jeg har aldri opplevd det før, aldri har jeg opplevd at jeg har tatt til tårene bare ved en berøring. Jeg ble ikke redd, det var ikke ubehagelig. Men det var utrolig rart å få den reaksjonen. Det var en ukontrollert reaksjon. Det var en merkelig reaksjon. Det var sårt der og da, men samtidig er det spennende å utforske dette mer. Det er spennende når jeg kjenner at jeg faktisk er mer mottakelig for å slippe kontrollen. Slippe kontrollen hos mine behandlere. Slippe den opp litt etter litt. Babysteps ;)
Of topic: Jeg er ikke enda klar for å skrive mer om denne opplevelsen hos min behandler i dag. Det er enda for rørende å skrive om, samt å tenke på. Men jeg må forsøke å tenke mer på det en dag jeg er "litt lettere i toppen".

lifeinfocus
24.02.2012 kl.17:32
Det er akkurat slik du må tenke! :) og vet du - du har helt rett. jeg kjenner meg også veldig igjen i det du skriver. Man tenker så mye stygt om seg selv, at man glemmer helt at andre faktisk har et eget liv, det blir nesten psykelig noen ganger hvordan man tror at hele verden er imot en :)
Godt å slippe taket litt å komme tilbake til virkeligheten å innse at man faktisk er god nok som man er. Om ikke folk liker en akkurat slik man er , så er det heller ikke ekte vennskap. :) Man vil også ha det bedre med seg selv om man er akkurat den man er , og godtar seg selv, da vil man faktisk ofte innse at andre godtar en og at det kun er vrangforestillinger inni ens eget hode :)
Det er litt befriende, puste bedre på en måte. Jeg er hinsidiges stolt av deg for hvor langt du er kommet bare siden jeg begynte å lese bloggen din, Det er deilig og se, det gir også meg inspirasjon for selvom jeg har en normalvekt så er jeg fortsatt preget den dag idag av sf,
Det er så godt å se at andre også klatrer sakte men sikkert opp.
Hurra hurra for deg, vær stolt av deg selv, det har du all grunn til.
PS: Jeg tror foresten det med berøringen nokså sikkert er fordi du slipper litt taket i selvforakten, og ser at du ikke er stygg/ekkel/mislykket som du har trodd i mange år, og får det bekreftet med et vennlig klapp på skulderen. Også det at man innser at det er godt og få omsorg :)
Et klapp på skuldra, er jo en støttende bekreftelse :)
Stolt av deg, kjemp på, dette går riktig vei, Du er en helt!! :):)
Den_flinke_jenta
24.02.2012 kl.17:51
Ja, av og til må jeg bare huske på at det faktisk ikke er alle som bryr seg så mye om akkurat hvordan jeg har det eller ser ut. Men det er jo ikke enkelt likevel. Jeg er jo ikke selvopptatt, men vanskelig å forhindre at tankene løper løpsk i blant. "Nei, håper jeg ikke sa noe feil. Håper jeg ikke gjorde det slik at han/hun får en dårlig dag." osv... Tror det handler mye om at jeg en gang for lenge siden startet å leve slik at alle andre skulle ha det bra, og derfor har jeg på mange måter mistet meg selv (om du forstår).
Og det du sier om å ha en normal vekt og være spiseforstyrret er akkurat det jeg snakker om her. Altså at det er ikke bare de som er ekstra store eller tynne som sliter. Det er minst like mange som er har en normal vekt som sliter. Og det er det jeg mener med at det ikke handler så mye om selve utseende, men om tankene, følelsene og måten man ser seg selv på. Måten man dømmer seg selv på. Da i negativ forstand.
Så vi må begge to klare å slippe opp litt mer etter hvert, sette mer pris på oss selv og BLI GLAD I OSS SELV!!!! Fordi klarer vi å slippe opp taket om selvforakten (som du også sier) så klarer vi bedre å kjenne på alle følelsene vi har. Og da kanskje vi klarer å være mer tilstede i hverdagen!
Nok en gang tusen, tusen takk for din tilbakemelding. Jeg setter stor pris på det du skriver (fordi mye av det du skriver treffer meg så utrolig sterkt).
Varme klemmer og en klapp på skuldra til deg som nå bidro til en ekstra motivasjon for meg ♥
lifeinfocus
24.02.2012 kl.18:22
Det handler om den dårlige selvtilliten , der du nedvurderer deg selv så sterkt at du ikke tør å ta konklusjoner om deg selv, fordi din stemme i forhold til deg selv er for svak. Men i bunn og grunn så er det du som lever ditt liv, og det er ingen andre som skal føle at det livet er verdt å leve , en deg. Dermed, Du er den som må avgjøre om du trives med den du er eller ikke. hva andre mener skal du ikke bry deg om, Og det er lang historie kort som jeg ofte tenker at folk tenker stygt om meg, Og jeg før var ganske flink og glefse etter mennesker som glante, helt til en dag jeg så ei gammel dame som glodde så intenst på meg og jeg heldigvis klarte å holde munn, så kom hun hen å sa til meg ''Nemmen, du er like vakker som en skinnende vår dag'' DEN følelsen. Og den sitter brent inni meg fra den dagen, som om det var idag. Det gidde meg en skikkelig oppvekket, fordi vi tror automatisk at andre mennesker tenker stygt om oss fordi vi selv gjør det men mange ganger kan det faktisk hende at mennesker beundrer en, eller synes fine ting og når man oppdager det vil man faktisk se litt i svartøyet hvor selvdestruktiv man egentlig er, det er verken vi eller de rundt oss tjent med at vi er. Det å begynne å bli kjent med seg selv er uhyre viktig.
Og ikke på grunn av utseendet men det som bor inni oss.
Skal jeg begynne med og si deg noe jeg allerede har fått inntrykk av at du er?
Sterk, Tøff, Modig, Viljebevist, Inspirerende, Snill, forståelsesfull, Oppmuntrende,
Du gir meg ekstra håp når du skriver, du konfrontrerer meg med muligheter, du viser meg at det finnes muligheter, fremtiden bor i deg, og du klarer og bekjempe spiseforstyrrelsen, Du lever på tross av - Du er et fantastisk sterkt menneske som har vært i helvete, Og sterk og fantastisk beundringsverdig som du er - så har du ene og alene klatrer hver bit dit du er idag - og jeg har troen på at du kommer til å komme langt.
Fremgangen bor i tankene dine, og det er dem du skal mestre hverdagen med.
Varme klemmer og et klapp på skuldra til et flott menneske som deg, For det er det du er .
Andre vonde tanker kan du bare kaste dit de hører hjemme - I fortidens søppelkasse.
Livet er nå, nå er det din tur til å leve :):):):):) stolt av deg, heier på deg!
Mitlivv
24.02.2012 kl.20:34
Den_flinke_jenta
24.02.2012 kl.20:36
Det er ikke ofte at jeg ikke vet hva jeg skal skrive/svare, men nå ble jeg helt målløs... TUSEN TAKK for disse ordene; du er fantastisk. Og det håper jeg virkelig at du vet selv!
Du har en helt egen evne til å motivere og oppmuntre på. Det er virkelig helt utrolig! Så jeg håper bare at du klarer å bruke denne "stemmen" din til også å oppmuntre deg selv på også :)
Varme klemmer fra en litt uvanlig taus og "satt" ut jente ♥♥
Den_flinke_jenta
24.02.2012 kl.20:58
Jeg har aldri opplevd å begynne å grine kun ved berøring, så det var virkelig en ny erfaring. Men jeg er så bestemt nå for å åpne meg for mine behandlere, så kanskje det faktisk var derfor jeg gråt? Altså at jeg kanskje hadde en litt mindre "vegg/forsvar" der og da? Jeg kjenner i alle fall nå at det bare motiverer meg til å være mer åpen for hva som kan skje i min behandling videre med denne behandleren!! Det er jo bra :)
Stå på videre du også kjære; dette skal vi klare til slutt!!
Varme klemmer ♥
Sarah, mitt liv, mine meninger, mine tanker.
24.02.2012 kl.21:41
Samme til meg, jeg var ikke åpen for behandleren min, derfor begynte jeg å gråte. Men etter at vi ble bedre kjent med hveradnde og begge forstod hverandre ble alt bra, og mere tårer kom det ikke :)
Stå på du også ♥
kommersolen
24.02.2012 kl.23:52
Jeg tror at om ikke alt for lenge kommer du til å bli så trygg på deg selv at du vet du er perfekt som du er og slipper å tenke sånne tanker. Veldig deilig med blogg sånn sett..her er alle like hvertfall:) Ønsker deg og din flotte kropp en fantastisk helg :) Stor klem
Laila
25.02.2012 kl.00:22
<3
Den_flinke_jenta
25.02.2012 kl.02:00
Du er så god som sier at min trygghetsfølelse er på vei ;) Jeg føler jo at jeg er på god vei, tross det tar tid. Men nok en gang; den som venter på noe godt venter ikke forgjeves. Og derfor fortsetter jeg å kjempe!
Håper du har hatt en fantastisk uke og at du får en avslappende helg kjære. Varme klemmer og en ekstra motivasjonsklapp på skuldra til deg ♥
Den_flinke_jenta
25.02.2012 kl.02:07
Og det er så godt å høre at du har kommet langt i din vei. Jeg har jo også kommet et stykke. Og det er nettopp det jeg må huske på for å holde motivasjonen oppe!!
Fordi vi fortjener det. Ja, rett og slett!
Varm klem tilbake ♥
Butterflies fly
25.02.2012 kl.08:09
Og da sa psykomotoriske behandleren min noe om at det er det som jeg føler som på en måte er "viktig" og rett for meg, og det er det som teller (hun sa det med andre ord, men med min hukommelse så husker jeg ikke det. Men jeg håper du skjønner poenget?). Da følte jeg meg SÅ forstått av henne.
Så ja; det handler om mine, dine - våre - innerste tanker og følelser. Og de må vi jobbe med.
Stå på! <3
lifeinfocus
25.02.2012 kl.09:47
Den_flinke_jenta
25.02.2012 kl.14:42
De kommentarene jeg skrev om i innlegget var kommentarer som jeg fikk FØR jeg skjønte at jeg slet med en spiseforstyrrelse. Og den gangen var jeg overbevist om at de kommentarene som kom fra andre var de riktige. Altså at det de andre sa var sannheten. Og siden de var helt forskjellige fra det jeg den gangen følte, ble alt helt feil.. Fordi når vi hører kommentarer som ikke stemmer med det vi føler så blir alt så utrolig feil. Og det er kanskje derfor at de sitter så sterkt i minnet? Og kanskje derfor jeg fortsatt er så var på hva andre tenker og kanskje mener?
Vet ikke helt om det jeg nå skrev er forståelig for deg, men jeg håper det :)
Så er det først og fremst hva VI SELV tenker og føler om oss selv vi må fokusere på. For så å jobbe med disse, for å endre de til å bli mer positive.
Stå på videre du også kjære!!
Håper du får en avslappende helg :) Varme klemmer ♥
kristine
25.02.2012 kl.19:59
det er www.whyyyy.blogg.no
Håper du kan ta en titt <3
Du er helt fantastisk til å skrive <3
er helt enig i hva du skriver her <3
Destgirl
26.02.2012 kl.15:12
Jeg håper du klarer å finne en aksept med deg og din kropp uansett, og at det kommer innenfra så ingenting utenfra kan påvirke og ødelegge, og jeg har tro på at du klarer dette for du har en enorm vilje til å finne svar og en enorm selvinnsikt, jeg liker virkelig å lese dine innlegg, lærer så utrolig mye av å bare lese de og dine tanker :) Så du kommer til å klare alle disse målene dine, det er jeg sikker på... :)
*Mange klemmer til deg*<3
Den_flinke_jenta
26.02.2012 kl.19:06
Ja, jeg kan innrømme at jeg faktisk har en enorm vilje til å fokusere på å endre mitt syn på meg selv. Jeg er enda ikke kommet dit jeg burde være, men små steg i riktig retning er i alle fall positivt ;)
Nok en gang må jeg bare si at jeg er så glad for at du er "tilbake". Jeg setter så stor pris på å følge deg nå videre kjære deg!
Varme klemmer tilbake til deg ♥